Nestenhalvparten av verdens klær er laget av polyester, og Greenpeace anslår at dette beløpet vil nesten dobles innen 2030. Hvorfor? Athleisure-trenden er en av hovedårsakene bak den: et økende antall forbrukere ser etter tøyeligere, mer motstandsdyktige plagg. Problemet er at polyester ikke er et bærekraftig tekstilalternativ, siden det er laget av polyetylentereftalat (PET), den vanligste plasttypen i verden. Kort sagt kommer flertallet av klærne våre fra råolje, mens Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etterlyser drastiske handlinger for å holde verdens temperatur på maksimalt 1,5 °C over førindustrielt nivå.

For tre år siden utfordret den ideelle organisasjonen Textile Exchange over 50 tekstil-, kles- og detaljhandelsselskaper (inkludert giganter som Adidas, H&M, Gap og Ikea) til å øke bruken av resirkulert polyester med 25 prosent innen 2020. Det fungerte: forrige måned , ga organisasjonen en uttalelse for å feire at underskriverne ikke bare har nådd målet to år før fristen, de har faktisk overskredet det ved å øke bruken av resirkulert polyester med 36 prosent. I tillegg har ytterligere tolv selskaper lovet å bli med på utfordringen i år. Organisasjonen anslår at 20 prosent av all polyester vil bli resirkulert innen 2030.

Resirkulert polyester, også kjent som rPET, oppnås ved å smelte ned eksisterende plast og spinne den om til ny polyesterfiber. Mens mye oppmerksomhet er gitt til rPET laget av plastflasker og beholdere kastet av forbrukere, kan polyetylentereftalat i virkeligheten resirkuleres fra både postindustrielle og post-forbrukermaterialer. Men bare for å gi et eksempel, fem brusflasker gir nok fiber til en ekstra stor T-skjorte.

Skjøntresirkulering av plasthøres ut som en udiskutabel god idé, rPETs feiring er langt fra å være enstemmig i det bærekraftige motemiljøet. FashionUnited har samlet hovedargumentene fra begge sider.

Resirkulert polyester: proffene

1. Holde plast fra å gå til deponi og havet-Resirkulert polyester gir et nytt liv til et materiale som ikke er biologisk nedbrytbart og som ellers ville havnet på søppelfyllinger eller i havet. Ifølge NGO Ocean Conservancy kommer 8 millioner tonn plast i havet hvert år, på toppen av de estimerte 150 millioner tonnene som for tiden sirkulerer i marine miljøer. Hvis vi holder dette tempoet, vil det innen 2050 være mer plast i havet enn fisk. Plast er funnet i 60 prosent av alle sjøfugler og 100 prosent av alle havskilpaddearter, fordi de tar plast for mat.

Når det gjelder deponi, rapporterte United States Environmental Protection Agency at landets deponier mottok 26 millioner tonn plast i 2015 alene. EU anslår at det samme beløpet skal genereres årlig av medlemmene. Klær er utvilsomt en stor del av problemet: I Storbritannia anslo en rapport fra Waste and Resources Action Program (WRAP) at klær verdt 140 millioner pund havner på søppelfyllinger hvert år. "Å ta plastavfall og gjøre det om til et nyttig materiale er veldig viktig for mennesker og miljøet vårt," sa Karla Magruder, styremedlem i Textile Exchange, i en e-post til FashionUnited.

2. rPET er like bra som virgin polyester, men krever mindre ressurser å lage - Resirkulert polyester er nesten det samme som virgin polyester når det gjelder kvalitet, men produksjonen krever 59 prosent mindre energi sammenlignet med virgin polyester, ifølge en studie fra 2017 av det sveitsiske forbundskontoret for miljø. WRAP anslår at rPETs produksjon reduserer CO2-utslippene med 32 prosent sammenlignet med vanlig polyester. "Hvis du ser på livssyklusvurderinger, skårer rPET betydelig bedre enn virgin PET," legger Magruder til.

I tillegg kan resirkulert polyester bidra til å redusere utvinningen av råolje og naturgass fra jorden for å lage mer plast. "Å bruke resirkulert polyester reduserer vår avhengighet av petroleum som en kilde til råvarer," heter det på nettstedet til utendørsmerket Patagonia, mest kjent for å lage fleece fra brukte brusflasker, ubrukelig produksjonsavfall og utslitte plagg. "Det begrenser utkast, og forlenger dermed deponiets levetid og reduserer giftige utslipp fra forbrenningsovner. Det bidrar også til å fremme nye resirkuleringsstrømmer for polyesterklær som ikke lenger er brukbare, sier etiketten.

"Fordi polyester står for omtrent 60 prosent av verdens produksjon av PET - omtrent det dobbelte av det som brukes i plastflasker - har utviklingen av en ikke-virgin forsyningskjede for polyesterfiber potensialet til å ha en massiv innvirkning på globale energi- og ressursbehov," hevder det amerikanske klesmerket. Nau, også kjent for å prioritere bærekraftige stoffalternativer.

Resirkulert polyester: ulempene

1. Resirkulering har sine begrensninger -Mange plagg er ikke laget av polyester alene, men av en blanding av polyester og andre materialer. I så fall er det vanskeligere, om ikke umulig, å resirkulere dem. «I noen tilfeller er det teknisk mulig, for eksempel blandinger med polyester og bomull. Men det er fortsatt på pilotnivå. Utfordringen er å finne prosesser som kan skaleres opp på riktig måte, og vi er ikke der ennå,” sa Magruder til Suston Magazine i 2017. Visse lamineringer og finisher påført stoffene kan også gjøre dem resirkulerbare.

Selv klær som er 100 prosent polyester kan ikke resirkuleres for alltid. Det er to måter å resirkulere PET på: mekanisk og kjemisk. "Mekanisk resirkulering er å ta en plastflaske, vaske den, makulere den og deretter gjøre den om til en polyesterbrikke, som deretter går gjennom den tradisjonelle fiberfremstillingsprosessen. Kjemisk resirkulering er å ta et avfallsplastprodukt og returnere det til dets originale monomerer, som ikke kan skilles fra virgin polyester. De kan deretter gå tilbake til det vanlige polyesterproduksjonssystemet,” forklarte Magruder til FashionUnited. Mesteparten av rPET oppnås gjennom mekanisk resirkulering, da det er den billigste av de to prosessene og krever ingen andre kjemikalier enn vaskemidlene som trengs for å rense innmatingsmaterialene. Men "gjennom denne prosessen kan fiberen miste sin styrke og må derfor blandes med nyfiber," bemerker det sveitsiske forbundskontoret for miljø.

"De fleste tror at plast kan resirkuleres uendelig, men hver gang plast varmes opp, degenererer den, så den påfølgende iterasjonen av polymeren degraderes og plasten må brukes til å lage produkter av lavere kvalitet," sa Patty Grossman, medgründer av Two Sisters Ecotextiles, i en e-post til FashionUnited. Textile Exchange opplyser imidlertid på sin nettside at rPET kan resirkuleres i mange år: "plagg fra resirkulert polyester har som mål å bli kontinuerlig resirkulert uten forringelse av kvalitet", skrev organisasjonen og la til at polyesterplaggsyklusen har potensial til å bli " et lukket sløyfesystem» en dag.

De som følger Grossmans tankegang hevder at verden generelt burde produsere og konsumere mindre plast. Hvis publikum tror alt de kaster kan resirkuleres, vil de sannsynligvis ikke se noe problem i å fortsette å konsumere engangsplastvarer. Dessverre er det bare en liten del av plasten vi bruker som blir resirkulert. I USA ble bare 9 prosent av all plast resirkulert i 2015, ifølge US Environmental Protection Agency.

De som etterlyser et mindre festlig syn på rPET, forsvarer at motemerker og shoppere bør oppmuntres til å favorisere naturlige fibre så mye som mulig. Tross alt, selv om rPET bruker 59 prosent mindre energi å produsere enn virgin polyester, krever det fortsatt mer energi enn hamp, ull og både økologisk og vanlig bomull, ifølge en rapport fra 2010 fra Stockholm Environment Institute.